Beregn rentes rente med startinvestering og regelmessige innskudd. Se vekst over tid med diagrammer og akkumuleringsskjema. Støtter skatt og inflasjon.
Sluttsaldo
53 153,79 kr
Samlet innskudd
45 000,00 kr
Innskudd totalt
25 000,00 kr
Rente totalt
8 153,79 kr
Rente av startinvestering
5 525,63 kr
Rente av innskudd
2 628,16 kr
| År | Saldo ved start | Innskudd | Rente | Saldo ved slutt | |
|---|---|---|---|---|---|
| 2026 | 20 000,00 kr | 5 000,00 kr | 1 000,00 kr | 26 000,00 kr | |
| 2027 | 26 000,00 kr | 5 000,00 kr | 1 300,00 kr | 32 300,00 kr | |
| 2028 | 32 300,00 kr | 5 000,00 kr | 1 615,00 kr | 38 915,00 kr | |
| 2029 | 38 915,00 kr | 5 000,00 kr | 1 945,75 kr | 45 860,75 kr | |
| 2030 | 45 860,75 kr | 5 000,00 kr | 2 293,04 kr | 53 153,79 kr |
Rentes rente er ett av de mest kraftfulle begrepene i finans. I motsetning til enkel rente, som bare gir avkastning på det opprinnelige beløpet, gir rentes rente avkastning på både innskudd og akkumulert rente. Denne "rente på rente"-effekten kan øke formuen din betydelig over tid. Slik bruker du kalkulatoren:
Rentes rente betyr at rente legges til innskuddet, og fremtidig rente beregnes på denne større saldoen. Albert Einstein skal ha kalt det "verdens åttende under" på grunn av evnen til å vokse eksponentielt over tid. Forskjellen fra enkel rente: avkastningen din skaper egen avkastning – en snøballeffekt.
Å forstå forskjellen er avgjørende for informerte finansielle beslutninger.
Enkel rente beregnes bare på det opprinnelige innskuddet. Formel:
Eksempel: 10 000 kr til 5% enkel rente i 10 år = 500 kr/år, totalt 5 000 kr i rente.
Rentes rente beregnes på innskudd pluss all akkumulert rente. Formel:
Eksempel: 10 000 kr til 5% rentes rente (årlig) i 10 år blir ca. 16 289 kr – 6 289 kr i rente.
Hvor: P = innskudd, r = årlig rente (desimal), n = renteperioder per år, t = tid i år, A = sluttbeløp.
Hvor ofte renten beregnes kan gjøre en merkbar forskjell for sluttsaldoen.
Årlig (1×/år): Rente beregnes og legges til én gang per år.
Halvårlig (2×/år): Vanlig for obligasjoner og noen sparekontoer.
Kvartalsvis (4×/år): Ofte ved reinvestering av utbytte.
Månedlig (12×/år): De fleste sparekontoer bruker månedlig rente.
Daglig (365×/år): Forskjellen fra månedlig er minimal.
72-regelen er en enkel tommelfingerregel: del 72 på den årlige renten i prosent for omtrentlige år til dobling.
Rask eksempler:
Å forstå formelen hjelper med å verifisere beregninger.
Fremtidsverdi med regelmessige innskudd (periodens slutt):
Hvis du betaler inn i periodens start, multipliseres innskuddsleddet med (1+r).
Hvor:
Renter kan være faste eller variable (markedavhengige). Kalkulatoren antar fast rente.
Fast rente: Renten er konstant hele perioden. Vanlig for innskudd og obligasjoner.
Variabel rente: Renten følger en referanserente (f.eks. Norges Bank). Vanlig for sparekontoer.
Tips: Ved variabel rente, regn om jevnlig med oppdaterte renter.
Rentes rente kalles ofte investorens beste venn.
Eksponentiell vekst: I motsetning til lineær vekst akselererer den over tid.
Passiv formueoppbygging: Pengene dine jobber for deg døgnet rundt.
Tidsfordel: Å starte tidlig gir stor fordel – noen som starter som 25-åring akkumulerer ofte mer enn ved 35.
Inflasjonsbeskyttelse: Avkastning over inflasjonen bevarer og øker kjøpekraften.
Små endringer i strategien kan gi stor forskjell i sluttresultatet.
Start tidlig: Tid er den sterkeste faktoren. 10 år tidligere kan mer enn doble sluttsaldoen.
Betal inn jevnlig: Konsistente innskudd øker veksten betydelig.
Reinvester all avkastning: Ta ikke ut rente og utbytte for tidlig.
Minimer gebyrer: 1% høyere gebyrer kan koste titusenvis over livstiden.
Hyppigere beregning (månedlig vs årlig) øker den effektive årlige avkastningen litt; forskjellen er typisk 0,1–0,3% per år.
Innskudd i periodens start gir litt høyere avkastning fordi beløpet får rente hele perioden. Over 30 år kan det bli flere tusen kroner mer.
For aksjer er 7–10% per år historisk rimelig. For sparekonto 3–5%. For statsobligasjoner 2–4%. Ta alltid med gebyrer og skatt.
Inflasjon reduserer kjøpekraften. Hvis du får 6% avkastning men inflasjonen er 3%, er realavkastningen din bare ca. 3%. Bruk inflasjonsjusteringen i kalkulatoren.
Du investerer 200 000 kr i en indeksfond og betaler inn 50 000 kr på slutten av hvert år. Med 7% årlig avkastning over 20 år:
Sluttsaldo: 2 956 850 kr (innskudd: 1 200 000 kr, rente: 1 756 850 kr)
Start med 50 000 kr og spar 2 000 kr per måned til 3,5% rente (månedlig) i 10 år:
Sluttsaldo: 338 000 kr (innskudd: 290 000 kr, rente: 48 000 kr)
En 25-åring investerer 100 000 kr og legger til 4 000 kr per måned til 6% (månedlig) til 65 års alder (40 år):
Sluttsaldo: ca. 7 450 000 kr – kraften i å starte tidlig.